Søg titler, forfatter m.v.her:
Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift
Det faglige vindue for anvendt psykologi
DE SENESTE NUMRE » 43.årgang - 2006 » 43.årgang nr.6 December 2006
 
<< tilbage

Birte Kaiser

Forandring gennem professionelle relationer

Denne artikels mål at er afsøge nye redskaber til at nå de børn og unge med særlige behov, der ikke har ‘nok bagage med hjemmefra’, forstået som personlige kompetencer til at klare udfordringerne i det samfund, der bliver diagnosticeret som en moderne, globaliseret og individualiseret verden. I den virkelighed er kravene til at kunne klare sig selv og konstant udvikle opdatere sine kompetencer særdeles kontante og her risikerer vi at tabe de, der ikke har nok relationer. Det er en presserende offentlig opgave at løse dette problem, men hvordan? I artiklen plæderes for, at voksne kan være mentorer for disse børn, der således bliver menter. Mentorer og menter er mere end blot et skift af ord, det er en ny måde at tænke relationer mellem voksne og børn, så det rum udfyldes, der måtte mangle hos børn og unge med særlige behov. Mentorer er ikke vejleder, coach, støttepædagog eller ekstra-lærere, eller hvad man ellers tidens løb har brugt af betegnelser for forskellige ekstra tilbud, men de er netop mentorer. I artiklen beskrives mentoren netop som én, der kan få øje på, som barnet eller den unge sidder i, og som kan komme med ideer til, hvordan man kommer igennem moradset. Artiklen kropsliggør ligeledes mentor-begrebet vha. en række skemaer »kort« og mentorkarrusellen, der er værktøjer for mentorer samt en række begreber, der karakteriserer denne specielle måde at skabe relation mellem en mentor og en mente.

Kaiser, Birte (lecturer). Change Through Professional Relations. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 519-548. – Changes in society and rising demands to individuals to acquire formal education are a stressful situation for children. This situation requires a mentorship; the mentor being a focused adult to guide the child. The mentor concept could be seen as a roundabout (fig.5), horizontally going from care to learning, and vertically from the guiding mentor to the selfguiding mentee. Sector 1 mastery, 2 coaching, 3 philosophy, 4 facilitation. Beginning in an asymmetrical relationship, the goal is to arrive at the bottom half of the figure (fig.5a) in a much more symmetrical relationship, the mentor becoming a guiding, existential helper and a facilitating consultant. Seen this way and inspired more by an English mentor-tradition than an American one, it is argued that especially children with special needs might profit massively from a mentor. – Bjørn Glæsel
Ingunn Hatløy

PP-tenesta i perspektiv

Intervju med professor Edvard Befring for å få hans synspunkt på PP-tenesta sin plass i tenestetilbodet. Edvard Befring er professor dr. Philos ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. Han er og har vore medlem eller leiar av fleire nasjonale og internasjonale utval innan spesial-pedagogikk, forsking, oppvekst og utdanning. Mellom anna har han vore leiar for fleire offentlege utval som «Barneombud og barndom i Norge,» NOU 2000:12 og «Barnehjem og spesialskoler under lupen», NOU 2004:23. Befring har gjeve ut mange bøker og avhandlingar. Siste bok er «Skolen for barnas beste. Oppvekst og læring i pedagogisk perspektiv». Samlaget 2004.

Hartløy, Ingunn (Psychologist in Norway). School Psychology in Perspective. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 549-555. – First printed in Norsk Skolepsykologi, The Norwegian Journal of School Psychology. In this interview with professor Edvard Befring it is underlined that school psychology in fact has close contact with all kinds and sizes of local communities, that children with severe learning disabilities should be included if at all possible, that an enrichment policy should be implemented in the work with children with special needs, that special education should encompass the distribution to schools of scientifically based knowledge, that local initiatives should be respected and supported. Befring deplores that demands of the academic level of employees at the school psychological offices has been lowered, and advocates a master degree level. – Bjørn Glæsel
Svenn Erik Knutsen og Cecilie Bérard Solli

PPT´s rolle i en fremtidsrettet skole

Innledningsvis vil vi vise til den spennende artikkelen til Alsaker og Jacobsen i skolepsykologi nr. 2-2005, som etter vår forståelse setter et nødvendig og konstruktivt blikk mot PP-tjenestens arbeid innenfor en fremtidsrettet skole. Velger man å tegne en grov skisse av PP-tjenesten gjennom tidene, kan det synes som om den har fungert som en slags sorteringsmaskin. For at barn og unge skulle få et tilbud tilpasset deres evner og forutsetninger, har PP-tjenesten foretatt sakkyndige utredninger slik at egnede tiltak kunne settes i verk for at barn og unge skulle kunne tilpasse seg bedre innenfor barnehage og skole. I artikkelen til Grøgaard og Markussen i Skolepsykologi nr 2-2005, hevder de at PP-tjenesten har for liten fokus på relasjonen mellom lærer – elev, og at PP-tjenestens arbeid derfor blir mindre relevant. I lys av dette er det rimelig å anta at PP-tjenesten står overfor flere utfordringer i tiden fremover.

Knutsen; Sven, Erik & Solli; Cecilie, Berard ( Counsellor in school psychology and learning specialist in school psychology). The Role of School Psychology in a Progressive School. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 556-564. – First published in Norsk Skolepsykologi, The Norwegian Journal of School Psychology. In a progressive school, tuned to the demands of the future, school psychology most analyze its situation and make the necessary changes to become a welcome partner, a critical friend in dialogue with the school. Much fewer individual examinations, observations, testing, and diagnosing – much more focus on the learning environment, the school climate, the administration and the organization of the school. – Bjørn Glæsel
Dorte Ostenfeld

Resiliens som et nyt perspektiv

Artiklen fremlægger med eksempler perspektiver på ændret fokus fra isoleret syn på barnets vanskeligheder, via fokus på barnets ressourcer til resiliens som et nyt perspektiv.

Ostenfeld, Dorte (Psychologist, specialist in autism). Resilience as a New Perspective. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 565-578. – A slow, but marked tendency to change focus from the problems of a child to its competencies and resources is visible. Inspired by Vygotski, Bowlby, and Stern a process is on its way – also in Denmark. Resilience was introduced some 40 ys. ago to define a positive adaptation in spite of barriers and disasters. Longterm studies have documented resilience in children as have case analyses. Suniyn Luthar,s findings are presented: protection factors in the child such as robustness, easy tempers, cognitive capacity. Protective factors in the family like periods of emotionally satisfactory stimulation and in the surroundings such as friends as good role models. The author gives a couple of examples: in a kindergarten the regular meeting focuses not on a child, but on the relations of the teachers to each child – in order to qualify and to adjust when necessary. In a child psychiatric hospital it is proposed that the child: has access to the same adult every day for at least one hour, participates with friends in popular activities at least once a week, that there is cooperation with the family in order to find its protective strength – quite different from the standard advice: a small, safe and structured setting. – Bjørn Glæsel
Maiken Agger Tømming

Når specialtilbudet ikke rækker

I en tid hvor inklusion er et hovedtema i den faglige debat, stilles der her skarpt på en lille gruppe børn i den vidtgående specialundervisning og dertil hørende fritidstilbud, der grundet voldsom udadrettet adfærd ikke kan rummes i institutionernes ordinære tilbud. Københavns Amts projekt: »Når specialtilbudet ikke rækker« har haft som formål at kvalitetsudvikle indsatsen omkring disse børn via en række anbefalinger samt at belyse de mange dilemmaer, der er forbundet med at løfte opgaven. Fokus har været på de organisatoriske rammer, den metodemæssige tilgang, den tværfaglige indsats samt medarbejdernes samarbejde og trivsel. Erfaringerne er samlet på tværs af amtets specialskoler og fritidstilbud og udspringer af 10 konkrete cases. Rapporten er udkommet i dette efterår og kan rekvireres via projektleder Maiken Agger Tømming eller downloades via Brøndagerskolens hjemmeside (www.broendagerskolen.dk). Denne artikel giver en kort introduktion til de hovedtemaer, der belyses i rapporten.

Tømming; Maiken, Agger (Psychologist, project leader). When The Special Offer is Not Enough. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 579-592. – In the county of Copenhagen a few children with severe learning disabilities cannot remain in special classes because of extremely violent behaviour, posing threats to themselves and others. 10 case stories are presented in which the child was taught individually outside the classroom – very different diagnoses ranging from autism, ADHD to mental retardation etc. A project has been instigated comprising many data abt. the children, and a project report is presented, containing some conclusions: child psychiatry ordinates treatment that is not monitored, methods legally used in psychiatry are not allowed in teaching, and the teachers are not well enough trained. A number of recommendations are presented abt. frames and organization, methods, cooperation and wellbeing, and cross sector coordination. – Bjørn Glæsel
Christen Sørensen

PISA-2003 og skolestørrelser

I Psykologisk Pædagogisk Råd­giv­ning nr. 4 fra 2006 har professor, dr. pæd. Niels Egelund fra Danmarks Pædagogiske Universitet reanalyseret PISA-2003 for sammenhængen mellem skole­størrelse og resultater i matematik. Større skolestørrelser giver i henhold til den refererede analyse signifikant bedre matematik­resultater, om end kun ½ procent i variationen af præstationerne forklares heraf. I det følgende kommenteres denne undersøgelse, idet det først antages, at Niels Egelunds resultater er retvisende, hvorfor det i denne sammenhæng alene er følgekonklusionerne, der diskuteres. Herefter ses der på, om Niels Egelunds resultater er retvisende eller holdbare. Først dog en kort forklaring om PISA-designet, se nærmere herom i Sørensen (2005).

Sørensen, Christen (Professor of economics at The Southern Danish University, Odense). PISA – 2003 and School Size. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 593-598. – Referring to an article by Niels Egelund, Vol. 43 No. 4 – 2006, this journal, the author criticizes Egelund’s findings. Why has E. not used the analysis from OECD, showing that school size is non significant? Why does he not compare his results with the PISA findings from 2003, that give another picture? And especially important: why has E. constricted his study to just four explanatory variables? A choice that certainly most exclude a number of significant variables. The author warns against political use of E.’s findings, as they are not valid. – Bjørn Glæsel
Peter Allerup

Det kræver kørekort at bruge P-værdier – en replik til en analyse af skolestørrelser

Debatten om det er store eller små skoler, der er mest effektiv som ramme for vores børn, er bølget frem og tilbage siden Niels Egelund fremlagde sine analyser i PPR (Egelund,2006). Undersøgelsens manchet slår fast, at problemet om skolestørrelse netop i disse år har forstærket aktualitet, fordi der under kommende sammenslutninger af kommuner vil komme et pres for at reducere det totale antal skoler. Det kan alle vist være enige om. Spørgsmålet er så, om man via analyser af PISA’s data kan hente inspiration til hvorledes en sådan reduktion mest hensigtsmæssigt kan finde sted. Set fra den vinkel, der definerer ‘effektivitet’ som at producere elever med høje præstationer på PISA-testen, argumenterer Niels Egelund (NE) i artiklen for, at det er de små skoler, man skal reducere. Han gør det ud fra statistiske analyser af matematikpræstationer fra PISA undersøgelsen i 2003. Der anvendes statistiske argumenter og en velkendt påstand om at »det er signifikant – der er små p-værdier« sniger sig ind som grundlag for konklusionen om store og små skoler. Men holder argumentationen, set fra en faglig statistisk analytisk vinkel? Svaret er nej, mener undertegnede!

Allerup, Peter (Professor of statistics at The Danish University of Education). Using P-Values Requires a Driving License. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 599-610. – Referring to the article by Niels Egelund in Vol. 43 No. 4 – 2006, this journal, the author raises some areas of disagreement. Egelund’s statistical analysis concerns the relationship between PISA goals for math, math scores, and school size. School size has an explanatory power of 0.5 %. This is an optimistic estimation of the uses of his regressive model. The problem seems to be that newly developed and easily applied it-based statistical analyses derail the real issue: that statistics should be seen as a mathematical analytical discipline, which is something completely different from finding small p-values in printouts. – Bjørn Glæsel.
Niels Egelund

Ikke helt normale reaktioner

Mine professorkolleger Christen Sørensen og Peter Allerup er, bl.a. foranlediget af Landsforeningen af Landsbysamfund, kommet med en heftig kritik af min undersøgelse af sammenhængen mellem skolestørrelse og PISA-resultater i PPR, nr. 4 fra 2006, en kritik der først kom til mig via journalister fra Information og Folkeskolen. Kritikken medførte en regn af betegnelser: ‘Klamphuggeri’, ‘manipulation’, ‘farvet forskning’, et ‘vrag af en model’. Først efterfølgende har jeg, bl.a. i de to artikler i indeværende nr. af PPR, haft lejlighed til at se, hvad kritikken går på, og jeg må sige, at jeg er overrasket over de to kollegers reaktioner, der er ganske uhørt i kollegiale kredse.

Egelund, Niels (Professor at The Danish University of Education). Not Quite Normal Reactions. Psyko­lo­gisk-Pædagogisk Rådgivning, 2006, Vol. 43, 611-617. – Answering the critical comments from Sørensen and Allerup (this volume), the author claims: 1 – He does know about the earlier PISA-data and should perhaps have made this clearer, 2- Yes his data are selected, but this has been clearly stated, 3 – Yes he does have a model for his analyses, i.e. his hypotheses of inter-correlation between school size and pupil outcome, its results having been found by using stepwise, multivariate regression. 4 – Yes 0,5% of the variance is small, but small values are often found, when many variables are used. 5 – It is true that he has not used obtained qualitative explanations from the heads of schools, this is due to the fact that this information is difficult to use at all, it being so diverse and contradictory. – Bjørn Glæsel
Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift | Havrevænget 9 | 4681 Herfølge | Tlf.: 23600055 | Salg tlf.: 45460050